AI-loven og den nye hverdagen

Kunstig intelligens er i ferd med å endre spillereglene for offentlige anskaffelser. Vi ser allerede hvordan AI gir store fordeler, spesielt for leverandører. Verktøy drevet av AI kan oppsummere kompliserte konkurransegrunnlag til enkle og forståelige poenger. De kan også matche leverandørenes kompetanse med innkjøpernes behov på en mye smartere måte enn de tradisjonelle klassifiseringskodene. Resultatet? Leverandører finner enklere de riktige mulighetene og kan svare raskere, noe som øker konkurransen og deltakelsen i anbud.

For offentlige innkjøpere handler det om å ta i bruk AI på en smart og ansvarlig måte. EUs nye AI-lov, som kom i 2024, setter klare krav til hvordan AI skal brukes. Loven vektlegger transparens, sikkerhet og etikk. Innkjøpere må derfor følge opp leverandører med tydelig dokumentasjon, datastyring og kontroll. For AI-løsninger som regnes som "høyrisiko", krever loven at mennesker har siste ord. Det betyr at anbudene må skrives slik at menneskelig kontroll alltid er med i prosessen.

I året som kommer vil AI for alvor prege hverdagen for innkjøpere. Rutineoppgaver som å skrive anbud, fylle ut standardtekster og gjøre samsvarskontroller kan automatiseres. AI-verktøy kan også analysere historiske data og markedstrender for å foreslå bedre formuleringer og strukturer i anbudene. Dette betyr mindre tvetydighet, færre skjevheter og mer effektive prosesser. Men viktigst av alt: AI gir innkjøpere tid til å fokusere på de virkelig viktige strategiske beslutningene.